Matvett og SiO inviterer Oslostudentene til inspirasjonskurs for å kutte matsvinnet

- Som kokk i SiO har jeg fått en ny bevissthet om matsvinn og hvordan man kan unngå matkasting. Mange studenter bor i kollektiv og deler kjøleskap med andre, og da blir det ofte noe du må kaste. Du kan lage veldig mye godt av matrester bare du lærer deg triksene, sier KUTT- kokk Even Rosted.

Vi kaster i gjennomsnitt rundt 42,5 kilo mat hver i året. Det tilsvarer hver åttende handlepose, men tallene har gått ned de siste årene takket være ny bevissthet om temaet matsvinn. De under 26 år er blant dem som kaster mest, studentene er også i denne gruppen.

- Studenter er blant dem som kaster mest mat i Norge. Med noen enkle tips kan de spare miljøet og samtidig kutte matbudsjettet. Kunnskap om mat og holdbarhet er nøkkelen. Det er mye du kan bruke selv om maten ikke er helt fersk, sier Anne Marie Schrøder i Matvett.

Først i Norge
SiO Mat og Drikke var de første i Norge til å starte opp en kafé som serverer et måltid basert på overskuddsmat, mat som ellers ville blitt kastet. KUTT Gourmet har sammen med studentene sikret at over 50 tonn mat har blitt spist opp istedenfor å bli kastet siden oppstarten i 2015.

- Gjennom KUTT Gourmet og samarbeidet med Matvett har vi i SiO blitt svært bevisste på matsvinn. På KUTT Gourmet har vi servert studentene gourmetlunsj av overskuddsmat i tre år, og det er like populært som da vi startet. Bevisstgjøringen gjennom prosjektet har ført til at vi forpliktet oss til et bransjeprosjekt som heter Kutt Matsvinn 2020 og tilsluttet oss "Bransjeavtalen om redusert matsvinn" mellom hele matbransjen og myndighetene der målet er å halvere matsvinnet i Norge innen 2030, i tråd med FNs bærekraftmål, sier Steffen H. Greff, administrerende direktør for SiO Mat og Drikke.

- Vi som organisasjon har også blitt mer bevisst på å redusere vårt matsvinn. På dette minikurset vil vi dele kunnskap og gir studentene noen tips og triks. Det ser vi som en viktig del av vårt samfunnsoppdrag, sier Steffen H. Greff.

Fakta om arrangementet 22. november: KUTT matsvinn

• KUTT matsvinn 22. november kl 13:15-14 foregår som en inspirasjonssamtale mellom Matvetts Anne Marie Schrøder og SIO Mat og Drikke ved kokk Even Rosted og produktansvarlig Sverre Solhaug Gulliksen. Samtalen ledes av Magnar Alain Hauge i SiO.
• Arrangementet er ment å gi studenter tips og råd slik at de kan spare miljø og penger gjennom å kaste.
• Arrangementet finner sted under Ombruk Oslo, som er en del av European Week for Waste Reduction 17.-25. november. Det er Oslo kommune som står bak Ombruk Oslo-kampanjen.
• Matvett er matbransjens selskap for å forebygge og redusere matsvinn i Norge, og er et samarbeid mellom næringsliv, myndigheter og forskningsmiljøer. Målet med arbeidet er å gjøre det enklere for aktørene i verdikjeden å kaste mindre mat samt legge til rette for at forbrukerne kan ta bedre vare på maten de kjøper og lager.
• SiO Mat og Drikke var med å utvikle konseptet "Kutt Matsvinn 2020" sammen med hotellkjedene Scandic og Nordic Choice Hotels, leverandørene ASKO og Unilever, samt NorgesGruppen og Matvett. Det er et samarbeidsprosjekt der flere aktører innen hotell- og serveringsbransjen har gått sammen om å redusere matsvinn med 20 prosent innen 2020, og hvor 1700 serveringssteder nå er med fra hotell, restaurant, kantine og offentlig virksomhet. Oslo kommune er også deltaker i prosjektet.
• Sted: KUTT Gourmet, Frederikkehuset, UiO, Blindern. Det blir gratis servering av småmat fra Kutt Gourmet

Fakta om matsvinn

• Det kastes minimum 385 000 tonn mat i året i Norge (matindustri, grossist, dagligvarehandel, hotell, kantine og forbrukere)
• Matsvinn globalt representerer 10 % av klimagassutslippene og ville vært verdens 3. største land når det kommer til denne type forurensing
• Forbrukeren står for 58 % av matsvinnet, dvs. ca. 42,5 kg mat per person i året
• Det er unge voksne (19-26) og småbarnsforeldre som kaster mest mat
• Det kastes mest måltidsrester, frukt og grønt, brød, meieri- og kjøttprodukter
• De viktigste årsakene til at vi kaster mat er at den er gått ut på dato, størrelsen på pakningene, ødelagt emballasje, dårlig planlegging og lite bevissthet om miljøbelastningen til matsvinn
  Kilde: Matvett